Ved åpning av Kulturuker i Rælingen 2002 og overrekkelsen av retningsskiva ble det holdt et foredrag av Wilhelm Schatvet fra Rælingen kommune om Geologien på og nær ved Bjønnåsen. Foredraget er gjengitt nedenfor samt som pdf-fil (83kb).

Mer utfyllende beskrivelse av geologien på Romerike finnes også på andre nettsteder, se Vardeåsen Storvel (Skedsmokorset)

Geologien på og nær ved Bjønnåsen i Rælingen kommune

Fjellgrunnen i Rælingen består av grunnfjell, dannet i prekambrium for ca. 700 millioner år siden. Dette var i jordas urtid. Vi vet ikke om bergartene er vulkanske eller sedimentære. Bjønnåsen og resten av området har nok ligget dypt inne i en eldre fjellkjede, som så er blitt slitt ned slik at det ble dannet en svakt skrånende fjellslette som omfattet Østfold og Sydsverige – det subkambriske peneplan. Denne sletta ble dekket av havet i kambrium i flere millioner år. Havbunnen ble dekket av sedimenter, lag på lag i tusenvis av meter. Dette ble til bergarter som ble foldet under fjellkjedefoldningene. Alt ble fjernet under istidene i kvart-ærtiden. Under fjellkjedefoldningene var det en urolig tid. Det skjedde flere forkastninger i Rælingen. Fjellet sprakk opp, og noen områder sank inn. Et slikt område har vi syd i Rælingen, med svart leirskifer fra en yngre periode.

Forkastningssprekkene syntes godt i terrenget, en bratt forkastningsdal går fra Ramstadsjøen nordover til Fjerdingbydammen, en annen langs vestsiden av Myrdammen og langs bekken fra vannet. Flere av de bratte dalførene i Rælingen er forkastningssprekker

.
Litt om bergartene

Et mineral er homogent, har en bestemt kjemisk sammensetning, hardhet osv. En bergart er sammensatt av forskjellige mineralkorn. Bergartene her på Bjønnåsen består av gneiser og massive granitter. Gneisen er mer grovkornet enn granittene.
Utformingen av landskapet. Istiden.

All løsmasse ble fjernet av isen som kunne være to km tykk her i området. Det faste fjellet ble skurt bort, forkastningssprekker renset for stein, og da isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden fulgte havet etter. Bjønnåsen (396 moh), Ramstad-slottet (394 moh) og Barlindåsen (398 moh) lå som øyer i Romeriksfjorden. Klimaet var som på Svalbard. Hval, hvalross og isbjørn trivdes godt i fjorden som gikk opp til Lillehammer. Vannet sto ca. 220 meter høyere enn i dag. Da Romeriksfjorden var «ny» var den over 400 m dyp, men elvene som rant ut i fjorden fra breene fylte fjorden raskt opp med løsmasser. Da landet steg og Øyeren ble dannet fortsatte oppfyllingen. Men nå var det Glomma, Leira og Nitelva som sto for oppfyllingen. Deltaet fikk etter hvert den formen som vi ser i dag. Deltaet forandrer seg stadig og Glomma kan finne seg nye løp. Navnet delta stammer fra Nilens delta og den greske bokstaven.

Etter som landet steg og fjordbunnen kom til syne, gravde bekken seg ned i leira og formet ravinedaler.

Leire som er avsatt i saltvann blir bundet sammen av de elektriske kreftene i salt-ionene, og kan danne stabile skråninger. Det gamle sjøvannet ligger fortsatt innestengt i porerom i leira i de underste sedimentene i Øyeren.

Ser man på gårdsbrukene i Fet, så slutter åkrene i samme høyde. Det er den gamle strand-linjen til Romeriksfjorden. Man kan finne skall fra ishavsmuslinger i åkrene.

Jorda i skogen er morenejord. Morenejord er stein, grus og sand som isbreen la igjen da den smeltet. Dette er i årenes løp blitt til jord ved hjelp av plantene og tiden.

Utformingen av landskapet etter istiden er formet ut av rennende vann, ras, vind og menneskelige inngrep.

Orientering holdt av Wilhelm Schatvet på Bjønnåsen 1. september 2002.